Tittelen over knytter an til dette nummerets hovedtema: tregrening. Dag Hauffen som fører oss dypere inn i temaet, er utdannet gartner og var gårdbruker i 50 år med bio-dynamisk drift som den inspirerende og ideelle målsettingen. Gården i nærheten av Steinkjer ble overført til sønnen for noen år tilbake, og de siste fem årene har Dag viet seg til studier og skriving. Dag Hauffens tenkning om tregreningen er utviklet over i alle fall 40 år med praktisk tilknytning, bl.a. til Helios-fellesskapet.
I god forkant av samtalen sendte Dag meg en rekke egne skriv over temaet. På bakgrunn av disse satte jeg opp noen spørsmål. Som antydet andre steder i dette nummeret kan tregreningsperspektivet på samfunnet bidra til å utvikle nye praktiske ideer, og dermed belive dagens forvitrete demokrati. Som del av et fordypet samfunnsperspektiv kan tregreningen bidra til en sunnere økonomisk tenkning, håndfast statlig lovgivning og frigjøring i kulturlivet. På sett og vis har alle disse områdene kjørt seg fast i ideologier som liberalisme, kapitalisme, kommunisme, sentralisme osv. En sterkt klimabelastende og forsøplende, såkalt fri verdenshandel – basert på 20 000 skip drevet med tungolje til enhver tid ute på verdenshavene, en naturødeleggende opprustning, en grenseløs, tvangspreget og energislukende digitalisering: Alt dette er hellige kuer for disse ideologiene. Listen er lang, og det er tunge og truende økologiske og sosiale skyer i de fleste land og samfunn i dagens verden, både i de rike og de fattige. Våre økonomiske og politiske systemer kan synes umulig å endre fra sitt business-as-usual-spor samtidig som vi mer enn noen gang trenger å finne gulleggene, ideene, som kan løfte og skape entusiasme for en ny retning.
Sett fra høyre: Jan Øystein Eriksen, Torger Jacobsen, Dag Hauffen, Nils Peter Waage og Knut Arild Melbøe. Foto: privat
Under forberedelsene til vår samtale ble Dag og jeg enige om å bringe inn flere samtalepartnere. De fikk på nokså kort varsel lest et par tekster og noen spørsmål, og skulle også tenke ut noen selv. Alle hadde også sett det lange intervjuet med Dr. Karl Rössel Majdan, ekspert på temaet. Riktignok fant intervjuet sted i 1994 i Sveits, men Dag så det som fortsatt gyldig, noe vi videreformidler til dere lesere. Se www.likeverd.no for mer bakgrunnsinformasjon. Slik gikk det til at det i tillegg til Dag og meg satt tre samtalepartnere til på Egon ved Jernbanetorget denne torsdagsettermiddagen i november. Det var: Nils Peter Waage, Torger Jacobsen og Jan Øystein Eriksen. Og det var nok litt med følelsen av å være de gode hjelperne til Askeladden vi satt der – for den som graver dypest i glørne her, må sies å være han Dag sjøl.
Rettsoppfatning og verdioppfatning
Knut Arild: I en tekst på hjemmesiden din hevder du at vårt representative demokrati slik vi forstår og praktiserer det som beslutningssystem, har innebygget en katastrofal systemfeil. Kan du utdype denne påstanden?
Dag: Ja, vårt nåværende system fungerer feil. Men dette er sagt under forutsetning av en tro på at vårt representative demokrati ikke skal fortsette sin beslutningspraksis som i mange tilfeller fungerer som et statsdiktatur, slik det gjør i dag. Det vi trenger og har et håp om er en styreform som kan realisere demokratiets store idealer frihet, likeverd og rettferdighet.
Knut Arild: Vår demokratiform har i alle fall est ut når det gjelder det enorme saksfeltet politikerne skal ta stilling til. Samtidig hevder du at organiseringen av politiske partier, for valg av representanter til besluttende organer, gjør at viktige avgjørende interesser ikke fanges opp.
Dag: Nettopp, og det er resultatet av en manglende forståelse av at vi innenfor samfunnslivet har med to ulike felt av interesser å gjøre. Også i fremtiden må vi fatte felles beslutninger gjennom representativt demokrati. Det blir fortsatt en praktisk nødvendighet. Men en omorganisering må ta høyde for at vi alle, som myndige individer, har to ulike felt av interesser. Disse motiverer oss enten på grunnlag av våre verdioppfatninger, det som angår våre interesser i forhold til verden, eller på grunnlag av våre rettsoppfatninger, det som angår våre interesser knyttet til mellommenneskelige forhold. Når vi har fått organisert beslutningssystemet i samsvar med dette, vil de problemene du viser til ovenfor løse seg på en fruktbar måte.
Knut Arild: Krever dette to ulike måter å gjøre beslutninger på, altså to ulike beslutningssystemer?
Dag: Ja, det krever to ulike måter, to ulike beslutningsprosesser. For valg av representasjon på grunnlag av rettsoppfatning må skje på en annen måte enn valg på grunnlag av verdioppfatninger.
Knut Arild: Hva ligger du så i disse to begrepene, verdioppfatning og rettsoppfatning, og hvordan knyttes de to begrepene til de to feltene?
Dag: Det ene feltet, knyttet til verdioppfatninger, gjelder den store og bestående verden. Det omfatter alt vi kan iaktta gjennom sansningen som naturgitt natur, så vel som menneskeskapt kultur. Denne verden befinner seg i stadig utvikling og endring. Våre umiddelbare reaksjoner på endringer i natur eller kultur, forårsaket av naturlige endringer i naturen eller menneskeskapte inngrep i natur eller kultur, er verdiopplevelser. Disse kan vi ytre oss om ved å gi våre verdioppfatninger verbalt til kjenne. Verdioppfatningene danner jo grunnlaget for våre interesser og initiativer. I en av mine tekster har jeg formulert det slik:
Motivasjonen for beslutning og handling ligger i forhold som den besluttende person har dannet seg forestillinger om, som handlingen kan virkeliggjøre, og som personen anser å ha større verdi enn forholdene slik de vil bli, dersom handlingen ikke finner sted.
Takk for at du leser denne artikkelen. Resten av teksten finner du i papirutgaven av Cogito. Bestill her >>