Skuespillet Spyttprøven eller Pancreas-prøven ble skrevet ved Østfold teaterverksted i 1992 og turnerte Østfold-byene og Oslo i 1995. Du har sikkert hørt om ild- og vannprøven – men spyttprøven? Skuespillet vekker i dag assosiasjoner om DNA-testing og arvelighetsforsking, men handler like mye om vår felles hukommelse. Arkivet. Men hva skjer når arkivet på gåtefullt vis blir ødelagt av – nettopp – spytt?
De som var tilstede ved forestillingene, hadde en overveiende morsom opplevelse og mente å oppleve en farse, en latterliggjøring av samtidens behov for å ta vare på alle papirer. Og samtidig, den skrekkelige følelsen som oppstår når alt viser seg å kunne ødelegges – utilgjengeliggjøres. Samtidig pekte skuespillet “profetisk” i retning av den utviklingen vi skulle oppleve. Utviklingen av informasjonssamfunnet. Nå vet vi det. All informasjon blir lagret. Vi hører om overvåkning fra andre stater. Edward Snowdon. Wikileaks. Det kan være litt ubehagelig å tenke på. Akkurat så lenge som vi tenker på det. Men vi glemmer det igjen. Ganske fort. For vi liker ikke ubehageligheter. Og egentlig er det hele bare der for å beskytte oss. For at vi skal være trygge i våre samfunn. For at byråkratiet skal fungere. For at politiet skal ha oversikt. Litt etter litt blir det slik at det som var menneskets privatliv, blir offentlig. Mens det som var offentlig – statens anliggender – lukker seg og blir hemmelig. Privatiseres.
.
Om forfatteren
Knut Arild Melbøe (f. 1958) har tidligere utgitt skuespillsamlingen Rop møter lys (Antropos 2006). Han arbeider som redaktør og med undervisning og har også et faglitterært forfatterskap. Ellers er han virksom som resitatør, forteller og musiker. Således har han utgitt fire cd-er på Versekompaniet siden 2005 under artistnavnet Knut Ariel.