top of page
  • Writer's pictureForum Cogito

Jubileumsnummer - Cogito feier 20 år!



Under hovedtemaet "Den kristne tradisjon - fra dogme til fornyelse" finner du i dette dobbeltnummeret intervjuet «Medmenneske for en ny åndelighet - Helge Hognestad i samtale med Kathrine Falk og Knut Arild Melbøe" (les online!) og artiklene «Jesusmysteriet hos Leonardo da Vinci» av Trond Skaftnesmo, "Gralsmysteriet i vår tid" av Lars Thor Smith, samt "Ibsen og den kristne eksistens" av Torodd Lien (les online!)

Kristendommen har vært grunntema i utgivelsene i 2017, så også i dette dobbeltnummeret. I sin andre og oppfølgende artikkel er Trond Skaftnesmo igjen på sporet av motivet «de to Jesusbarna» (se Cogito 2/2017), bl.a. inspirert av Rudolf Steiner som beskrev dem i flere foredrag i årene rundt 1910. Skaftnesmo går til malerkunsten og gir en nærmere studie av dette motivet i Leonardo da Vincis berømte maleri Maria i grotten, eller mer presist: en fortolkende sammenligning av de to eksemplarene som finnes av maleriet, og den bakenforliggende tilblivelseshistorien til disse. Men en mulig nøkkel til dette mer eller mindre skjulte motivet, er på fascinerende vis et annet maleri: Tre Santi Bambini, av en av Leonardos elever, Bernardino de Conti … En spennende tematikk!

Motivet med de to Jesusbarna er også ett blant flere i Lars Thor Smiths artikkel «Gralsmysteriet i vor tid». Det omhandler forholdet mellom kristendommens dogmer og dens mysterium. Et av motivene er den halvt skjulte, underliggende idékampen om hegemoniet over disse forestillingene i vår tid. Smith diskuterer på essayistisk vis Jesu Kristi guddommelige og/eller menneskelige natur i et esoterisk perspektiv, men med utgangspunkt i en populærkulturell samtidskontekst: Dan Browns kommersielt vellykkede spenningsroman Da Vinci-koden og de forestillingene i fiksjonsform denne romanen målbærer om Jesus-skikkelsen, og den katolske kirkes angivelige undertrykkelse av kjetterske teologiske forestillinger gjennom århundrene.

Både Skaftnesmo og Smiths artikler står i et idémessig forhold til Rudolf Steiners intrikate kristologiske utlegninger som var offentlig tilgjengelige fra det andre tiåret i det 20. århundre. Disse ikke-dogmatiske, esoteriske utlegningene fant – selvsagt – ingen gjenklang verken i offentligheten eller

akademia den gang. Men nå, i begynnelsen av det 21. århundre, er disse esoterisk-kristne motivene sakte, men sikkert på vei til å finne inngang til flere og flere menneskekretser. Ut fra et kristen-luthersk utgangspunkt er presten og teologen Helge Hognestads liv og tenkning symptomatisk i så måte, ikke minst når vi blir nærmere kjent med hans udogmatiske og ikke-autoritære fortolkninger av Kristi liv og betydning. Dette er tilkjempede erkjennelser og overbevisninger som gjorde at han i årene mellom 1980 og 2004 var utestengt fra Den norske kirke. Et fyldig intervju med ham kan du lese i dette nummeret av Cogito.

Selv om Hognestads syn står inne i den kristne tradisjonen, er det på mange måter svært radikalt. Torodd Lien fokuserer i sin artikkel «Ibsen og den kristne eksistens» kanskje i enda sterkere grad på det radikale ved kristendommen, eller snarere den kristne impuls, den som skal gjøre «alle ting nye». Med utgangspunkt i Ibsens eksistensielle dramaer, drøftes den nye bevisstheten, det frie individuelle jeget, og den – det er fristende å si avgrunnsdype – problematikk vi står ovenfor i både indre og ytre forstand, i den grad vi begynner å erfare oss som slike «nye mennesker».

I sitt essay «Idealpalasset» skriver Nina Børresen om sin fascinasjon for det merkverdige og særegne byggverket Le Palais Idéal, som er å finne i Hautrives i Frankrike. Over et tidsløp over 33 år bygde postmannen og «outsiderkunstneren» Ferdinand Cheval sakte, men sikkert sin personlige arkitektoniske visjon med sine egne hender, som i dag står og vitner om menneskeåndens uutgrunnelighet og potensiale. I dette jubileumsårets første utgivelse intervjuet vi Lisbeth Holter Brudal (se Cogito 1/2017). Temaet da var bevissthetsreisen der Abraham-skikkelsen ble stilt i et nytt, overraskende lys. Empatisk Kommunikasjon, en metodikk Brudal og medarbeidere har utviklet, er også oppe i intervjuet, og i dette nummeret trykker vi et høyst interessant essay som Holter Brudal har skrevet, med dialogøyeblikk som medtema. Vi presenterer også et par smakebiter fra den ungarske filosofen og meditasjonslæreren Georg Kühlewinds bok Oppmerksomhet og hengivelse. Vitenskapen om Jeget som utkom i norsk språkdrakt tidligere i år. Det er således et fyldig nummer dette, og vi er glade for å kunne markere jubileet på denne måten. Vi er også takknemlig for billedkunstneren Marius Wahl Grans bidrag. Hans malerier pryder permene og er også gjengitt flere steder i dette jubileumsnummeret. I tillegg kommer også essay, debatt, skjønnlitteratur og en anmeldelse. God lesning!

Cogito kan bestilles på e-post:

tidsskriftet@forumcogito.no

4 vedlegg

158 views0 comments

Recent Posts

See All

Henning Næss i samtale med Petter Jørgen Omtvedt

Vi bringer her første del av Petter Jørgen Omtvedt fremstilling av Johan Wolfgang von Goethe (1749–1832) og hans bidrag til den holistiske tradisjonen. Samtalen foran i dette nummeret kan med fordel l

bottom of page