Nytt Cogito i salg nå!
Hva vet vi med sikkerhet om vår forhistorie? Hva vi vet om tiden før de skriftlige kildene ble nedtegnet og om tiden før istiden? Mange vil nok mene: «Ingenting sikkert. Vi har jo bare myter, legender og religiøse forestillinger – samt noen moderne forfatterhistorier – å forholde oss til. De kan saktens lyse litt opp i de mørke forhistoriske rommene, men det meste er fri fantasi basert på ytterst sparsomme funn. Resten er belemret med overtro og innbildning. Og hvordan skal vi gjøre faktasjekken når historiene som bys oss, er uten tidsangivelser?» Hva da, om noen kom til deg og sa: «Jeg har funnet nye nøkler til forhistoriens veldige saler av rom og tid! Jeg kan forsikre deg om at et par av dem så langt i alle fall har kunnet åpne opp noen årtusen som før lå i mørke. Og vi har et godt håp om at andre nøkler vil åpne flere dører inn i nye årtusen». Kanskje ville du ha sagt: «Ingen kan vel finne slike nøkler. Du gjør deg selv til et offer for pseudo-vitenskap og spekulasjon. Og dessuten; om nøklene fantes; hva skal jeg med dem?» Hva da, om han som kom til deg, sa: «Ikke tenk så mye på at årtusenene ligger i tiden før siste istid; før alt frøs til is og lot rommet stivne i landene der kulden la seg. For menneskene i landene som ikke frøs til, kjente det varme blodet i årene og skapte sivilisasjoner selv ikke jeg drømte om – før jeg åpnet rommet». Hva ville du ha svart?
Jeg lar dette stå som et innledende bilde særlig på dette nummerets første bidrag – intervjuet med Dr. Sam Osmanagich. For som professor i antropologi og arkeologi ved Det amerikanske universitetet i Bosnia – med spesialområdene mayakultur og pyramider – hevder Osmanagich å ha funnet slike nøkler. Og etter et langt forskerliv gjør han det med mot, styrke og overbevisning. Hør bare: «Det som blir lært bort på skoler, når det er tale om avanserte sivilisasjoner, er at det hele startet for 6000 år siden med sumererne. … Men det stemmer ikke. Bare vår nåværende sivilisatoriske syklus er minst 12 000 år gammel. … andre sykluser gikk forut ... Slik har vi gjennom de siste 100 000 årene, når det gjelder Homo Sapiens, for oss minst fem sivilisasjonssykluser. De bosniske pyramidene hører åpenbart til en av de tidligere av disse.» Nummeret vier ellers mye plass til overganger i historien. Sumererne er en overgangskultur som strekker seg fra tiden før de skriftlige kildene foreligger, i alle fall fra 5000 f.Kr., frem til sumerernes forfall 4000 år senere. I sin artikkel om dem viser Paul Jan Brudal via en mer psykologisk innfallsvinkel at de på mange områder skapte det som senere ble jødisk og dels kristen kultur, og la mange av premissene, både innen rettsliv, statsliv og trosliv. Harrie Salmans artikkel om Gralen fører oss inn i underkjente strømmer i urkristen tid og i middelalderen. Gralens mystiske verden settes i forbindelse med kjente skikkelser som Josef av Arimatea, og underkjente sammenhenger kommer til overflaten der blant annet druidenes innsikter føres videre uten den stive pavekirkens arrestasjon av såkalt
hedenskap. Utover hovedtemaet finner du denne gangen en del stoff på aktuelt-sidene der Torger Jacobsen drøfter problematikken som den filippinske samfunnsforskeren og aktivisten Niconar Perlas tok opp i en hektisk septemberuke der transhumanisme og farer for fremtidssamfunnet var tema. Vi har også gleden av å bringe essayet «Den siste sigarett» om dramatikeren og stilkunstneren Niels Kiær, samt en novelle av Henning Næss, og to svenske bidrag, dikt av Håkon Sandell og utdrag fra Goethes verdensanskuelse av Steiner. Da dette er et dobbeltnummer har vi også funnet plass til en artikkel om Walter Benjamin av Pål Espen Moen og utdrag fra en av Benjamins tekster, et forord eller et såkalt exposé. Vi vil takke Vidarforlaget for bruken. I dette nummeret avslutter dessuten Ole Harald Dahl sin artikkelserie om norske naturlyrikere på 2000-tallet, og vi bringer som vanlig bokanmeldelser.
God lesning!
Knut Arild Melbøe
